Prosjektet KS 2.0 har jeg vært delaktig i siden januar 2025, både gjennom ulike emner i studiet, og som ansatt.
Dette vil også bli prosjektet for bachelor våren 2026, og er et pågående prosjekt med mål om første implementering våren 2026.
Et kvalitetssystem er et system som skal sørge for kontinuerlig utvikling av alle studieprogram og emner, og alle høyskoler og universitet er lovpålagt
å ha et kvalitetssystem og strategier for kvalitetsarbeid. NTNU sitt kvalitetssystem ble godkjent av NOKUT tilbake i 2022, men mye hadde rom for forbedring. I 2025
skal NTNU utvikle et nytt brukergrensesnitt og designsystem for kvalitetssystemet på nettsidene og støtteverktøyet
KASPER. Kvalitetssystemet er viktig for å sikre systematisk evaluering og utvikling av studietilbudene.
Mer informasjon om kvalitetssystemet finnes her.
Dette prosjektet var første introduksjon til kvalitetssystemet 2.0. De kom inn som ekstern oppdragsgiver og
ønsket forslag til brukergrensesnitt og designsystem for hjemmesidene og KASPER. Her fikk vi frie tøyler til
å velge hvilket område vi valgte å fokusere på. Prosjektet var et tverrfaglig prosjekt med grafisk design.
problemstilling
«Hvordan kan vi involvere studentene i KASPER på en måte som styrker deres deltakelse i kvalitetsarbeidet og synliggjør effekten av deres bidrag?»
metoder
innsiktsfasen
I innsiktsfasen jobbet jeg med å skaffe oversikt over KASPER i et flytkart på Figma. Dette ble analysert og
videre satt opp i et sitemap. For å kunne definere problemet lagde jeg point of view statements
og how might we statements med gruppen. Med innsikt fra intervjuobjekter ble fokuset lagt på referansegruppen, som er utvalgte studenter
som bringer tilbakemeldinger videre til emneansvarlig på vegne av klassen. Videre
bidro jeg med å lage et nytt sitemap for KASPER og en egen del for referansegruppen. Vi fant ut at
det å få referansegruppen inn i KASPER ville bidra til mer engasjement og motivasjon fra studentene som er
den viktigste gruppen i kvalitetsarbeidet.
Sitemapet viser en foreslått informasjonsarkitektur for den nye referansegruppe-flaten i KASPER.
For å vise sammenheng mellom emneansvarlig og referansegruppens oppgaver lagde vi personas av begge med brukerreiser som
er utgangspunktet for de prototypede flatene.
idéutvikling
Ideer til how might we statements ble brainstormet i fellesskap, og ideene ble vurdert videre til skissering.
I idéutviklingen skisserte jeg forslag til nytt brukergrensesnitt gjennom metodene crazy 8. Sammen med et
annet gruppemedlem lagde jeg så wireframes til valgt løsning. Disse var i et enkelt format for å visualisere effektivt
hvordan referansegruppens flater vil fungere med emneansvarliges flater i KASPER.
“Hvordan kan vi skape tilgang til KASPER for referansegruppemedlemmer slik at de tettere involveres i kvalitetsarbeidet og resultatene vises?”
“Hvordan kan vi forbedre brukervennligheten for brukerne av KASPER slik at de kan forstå systemet intuitivt uten mye opplæring?”
prototyping
Jeg jobbet sammen med ett annet gruppemedlem om å lage high fidelity prototyper i Figma
til videre brukertest og til slutt presentasjon av ferdig produkt til oppdragsgiver. Her har jeg også
deltatt i prosessen med å diskutere implementeringen av farger og skille på primær- og sekundærhandlinger,
samt satt opp visning av deler av designsystemet med tilhørende regler.
resultat
Resultatet ble en løsning der referansegruppen er integrert i KASPER og kan samhandle med andre referansegruppemedlmmer om
å skrive rapporten. Her har de også oversikt over status på oppgaver, møter og frister, og deres arbeid kommer inn i
emneansvarliges flater i KASPER. På denne måten er studentene nærmere arbeidet de gjør, og kan enklere se effekten av sitt bidrag.
Løsningen på mobil gjør det enklere å sjekke møter, frister og status på arbeid uansett hvor man er.Når referansegruppen kommer med tilbakemeldinger kan dette bidra til å lage tiltak for å utvikle emne basert på studentenes ønsker.
Første del av høstsemesteret på tredje år hadde vi praksisperiode, og her dukket Avdeling for utdanning opp
som ekstern arbeidsgiver, som for meg ville bli hovedsakelig hjemmekontor med noen turer til Trondheim. Jeg
valgte å søke da prosjektet på våren var noe jeg engasjerte meg sterkt i. Jeg fikk praksisplassen og hadde åtte
uker praksis som interaksjonsdesigner i et UX team som jobbet med flatene i KASPER. Her var min jobb prototyping,
men jeg var involvert i presentasjon, planlegging av brukertesting og fikk verdifull erfaring med teamarbeid.
milepæler for perioden
22. september: Presentasjon for Utdanningsutvalget
29. oktober: Presentasjon på instituttseminar - Institutt for Design
oversikt over perioden
august
Den første måneden jobbet jeg på egenhånd med faglig veiledning av prosjektgruppas eneste UX designer på dette
tidspunktet. Min oppgave var å bygge prototyper av den nye evalueringsformen for studieprogram og emne i KASPER.
Det var ikke bygd noe designsystem, så dette var også noe jeg definerte og bygde opp parallelt. Siden jeg hadde
kjennskap til prosjektet allerede jobbet jeg ganske selvgående fra start og var ellers med i arbeidsmøtene digitalt,
og hadde møter med prosjektleder og ux designer om veiledning til praksisperioden jevnlig. Her fikk jeg utfordre meg
på å ta egne avgjørelser og bli trygg i å foreslå nye ideer.
Design av ny evalueringsform som vurderer etter evalueringsskala under inndelinger (kvalitetsområder). Her er det fokus på enkel navigering og effektivisering.Oppsummering av evaluering viser skala i miniatyrformat og gir enkel tilgang til å gjøre endringer.
september
I september kom det inn to eksterne UX designere fra Bouvet, som dannet et fullstendig UX team med oss fire. Her fikk jeg
ny erfaring med arbeidsmetoder i team, oppsett av kanban board og oppfølging av oppgaver som alle hadde selvstendig. Jeg
fortsatte med prototyping med litt involvering av en av de eksterne designerne, og 22. september hadde jeg klart prototyper
som jeg presenterte for NTNUs utdanningsutvalg (UU) hvor prorektor for utdanning og alle fakultet er representert. Her fikk
jeg god erfaring i planlegging og gjennomføring av en presentasjon av foreløpig arbeid.
oktober
Siste del av perioden gikk med til å jobbe med andre flater i KASPER som tilhørte program og emne, og gjøre
justeringer fra tilbakemeldingene fra utdanningsutvalget. Det var også en del samhandling i overgangen der en
av de eksterne designerne skulle ta over det jeg har jobbet med av prototyper ettersom jeg etter hvert ble ferdig
med praksisperioden. En stund etter praksisperioden fikk jeg en forespørsel om å presentere mitt arbeid på
instituttseminaret til Institutt for Design. Her presenterte jeg prototypene grundig, og planene fremover med arbeidet.
Det ble prototypet flere plater underveis, og mot slutten hadde jeg også
klart et utkast for periodisk evaluering, som hovedsakelig er en side for filopplasting.
Utfordringen med denne siden mot gammel versjon var mengden informasjon som skulle struktureres.
design av datagrunnlag
Periode: Oktober 2025 - dags dato
Ansatt som UX designer hos Seksjon for utdanningskvalitet og læringsmiljø
introduksjon
I forbindelse med evaluering er det et ønske å integrere tall fra ulike statistiske systemer som kan være
en støtte når man ser på utvikling over tid i studieprogrammene. Her ble det fastsatt å bruke Power BI som
software for utvikling, men min jobb her er å designe layout til disse dashbordene som skal vises under hvert
kvalitetsområde i evalueringen. Dette ble en komplett prototype som er presentert og iterert i flere runder.
presentert for
22. september: Utdanningsutvalget (UU)
30. september: Administrativt nettverk for kvalitetsutvikling (ANKU)
29. oktober: Institutt for Design
01. desember: Administrativt nettverk for kvalitetsutvikling (ANKU)
15. desember: Prorektor for utdanning m/ lederteam
12. januar: Utdanningsutvalget (UU)
versjonshistorikk
versjon 1
Den første versjonen ble skissert allerede tidlig i praksisperioden for å vise konseptet for utdanningsutvalget. Dette
ble utgangspunktet for byggingen av versjon 2 og 3 som begynte fra oktober. Det som var viktig var å få frem
alle indikatorer på en forståelig måte og så enkelt at det er forståelig hvordan man bruker dashbordene når man
jobber effektivt med evaluering. Den første versjonen tok ikke hensyn til Power BI da dette ikke var bestemt enda.
Versjon 1 ble laget etter et utgangspunkt fra prosjektgruppa, hvor målet var å oppdatere
designet fra de skissene og ha de første tankene klare til presentasjon for UU.
versjon 2
I neste versjon var det viktigste at alt fikk plass innenfor en størrelse på 16:9, med bredde 1224 px. Det er mellom
tre til fire indikatorer per dashbord med ulikt plassbehov. Her kom jeg opp med ideen om en layout hvor man kunne se
alle indikatorene og bytte mellom uansett hvilken visning man er på. Dette ble løst med tre ulike
detaljerte visningsoppsett og primært to ulike fremsider.
Versjon 2 ble laget etter en lang runde med tilbakemeldinger, og har fått en layout som passer Power BI.
Her er det brukt stolpediagram, med modifisering til å passe mengden statistikk som skal vises.
Her vises en detaljert visning med mye informasjon for den enkelte indikator. Hver av de andre indikatorene er
fremdeles synlige i bunnen for enkel navigasjon.
versjon 3
Versjon 2 ble presentert for Administrativt nettverk for kvalitetsutvikling (ANKU) og prorektor for utdanning med lederteam,
hvor det kom positive tilbakemeldinger og mindre justeringer. Selve layouten var de fornøyde med, så versjon 3 er lik
versjon 2, men med mindre justeringer og er i tillegg en større prototype med alle funksjoner inkludert. I januar 2026 ble prototypen
presentert for utdanningsutvalget på NTNU med positivt resultat. Det jobbes nå med dashbord for ett kvalitetsområde til emneevaluering parallelt
med finpuss på studieprogram.
Versjon 3 er lik versjon 2, men inkluderer design av alle detaljerte visninger og prototyping
av alle interaktive elementer.
Studentenes gjennomføring er en side med mer funksjoner for å vise statistikk i forhold til
gitte variabler.
se live prototype
Prosjektet i dette emnet var i hovedsak forberedende til bacheloroppgaven. Jeg og en annen dannet gruppe i dette emnet,
med den intensjon å skrive bachelor sammen. Vi valgte kvalitetssystemet 2.0 sitt fordypningsprosjekt, som handlet om å
samle innsikt relatert til ledelsesflatene i KASPER. I forkant av innsamlingen planla vi å hente mest innsikt gjennom
brukerintervjuer, og heller ha en supplerende litteraturstudie siden brukerperspektiv var det mest relevante for problemstillingen
vi definerte.
problemstilling
«Hvordan kan vi forenkle og forbedre kvalitetsarbeidet for ledelsen ved NTNU i støtteverktøyet KASPER?»
metoder
dybdeintervjuer og contextual inquiry
De fleste brukerintervjuene var enten dybdeintervjuer eller contextual inquiry. Vi benyttet dybdeintervju først for å få mer
forståelse for lederrollenes oppgaver, hvem som var involvert i kvalitetsarbeidet og hva de brukte KASPER til. Deretter gjennomførte
vi contextual inquiry med både erfarne og nye i sin lederrolle. Her fikk vi kartlagt utfordringer som brukeren ikke nødvendigvis
la merke til selv når vi observerte at brukeren gikk inn i KASPER og navigerte mellom oppgavene.
fokusgruppe
Et mål vi hadde i innsiktsfasen var å få gjennomført en fokusgruppe. Dette var nytt for oss begge, derav god læring, og
vi så det som et relevant perspektiv å by opp til en åpen dialog blant flere ledere på instituttnivå om flatene i KASPER og
kvalitetsarbeidet generelt. Her ble alle instituttledere på Gjøvik invitert, der noen henviste til nestleder for utdanning som
så ble invitert isteden. Det var kun tre instituttledere som hadde anledning, men vi valgte å gjennomføre, og fikk til tross meget
god diskusjon rundt agendaen vi satte opp.
sortering
Etter innsamling av innsikt brukte vi affinity diagram til å trekke ut nøkkelfunn og kartlegge behov og oppgaver for
hver aktuelle lederrolle. Her hadde vi mye innsikt på tvers av roller og fakultet, så vi satte opp en krysstabell der vi fikk
oversikt over prosesser, behov, smertepunkt og ideer for hver av ledelsens roller under de respektive fakultetene. Her så vi også at vi
ikke hadde innsikt fra fakultetet SU.
Utdraget viser strukturen vi valgte for sortering av innsikten vi hentet fra ledelsens roller. Det ga oss raskt overblikk over hvilke roller
som er mest aktive, og vi kunne ta dette videre inn i en kategorisering.
fremvisning av resultater
Ledelsens roller ble satt opp i personas og vi presenterte både nøkkelfunn og personas i et arbeidsmøte over
teams for prosjektgruppa. Vi brukte malen til personas som eksterne designere fra Bouvet allerede hadde anvendt på andre roller i prosjektet,
for å bevare et konsistent design. I presentasjonen hadde vi indirekte og direkte nøkkelfunn knyttet til flatene i KASPER, vi så at de indirekte
nøkkelfunnene kunne ha en tydelig påvirkning på flatene i KASPER selv om det var tema rettet mer mot selve prosessen i
kvalitetsarbeidet.
Instituttleder ligger på instituttnivå og har en rolle som krever rask oversikt i KASPER og lite tid brukt i verktøyet.Nestleder for utdanning på instituttnivå jobber mer i KASPER og har mer oppfølging av de ulike delene i instituttleders oversiktsbilde.Prodekan for utdanning er en sekundærbruker i KASPER og er kun inne for godkjenninger. All annen informasjon hentes ut av fakultetsadministrasjonen.Fakultetsadministrasjonen holder oversikt over studieprogram på fakultetsnivå i KASPER og følger opp. De er også inne og henter informasjon for prodekan.
Grunnlaget til dette prosjektet handlet i hovedsak om redesign av ledelsens flater i støtteverktøyet KASPER
som en del av kvalitetssystemet 2.0. Det blir innført en ny kvantitativ evalueringsmetode av studieprogram og
emner som ga muligheter for å dekke behov vi oppdaget i fordypningsprosjektet før jul. Blant ledelsens største behov
fant vi ut at de trenger å kunne enkelt filtrere ut hvilke studieprogram og emner som trenger oppfølging basert på evalueringsresultat
og utviklingstiltak. Dagens design har lite støtte for visning av resultater fra evaluering, og alt må letes frem og
leses gjennom, noe som ikke fungerer med mange studieprogram og emner. Dette var et gruppeprosjekt med Emma Mathea Simensen.
problemstilling
«Hvordan kan KASPER støtte ledelsens behov for oversikt i kvalitetsarbeidet ved NTNU, gjennom et forbedret brukergrensesnitt som legger til rette for en rollebasert tilnærming i verktøyet?»
metoder
innledende innsikt
Basert på innsikten vi samlet inn i fordypningsprosjektet gjennomførte vi ytterligere contextual inquiries med
flere i fakultetsadministrasjonen for å kartlegge mer på fakultetsnivået. Her fikk vi bekreftet mer av det vi fant
i fordypningsprosjektet og kunne avgrense oppgaven til å omhandle synliggjøring av oppfølgingsbehov hos ledelsen for
studieprogram og emner.
definering
I defineringen kartla vi både system og brukere. Systemet ble kartlagt med flytdiagram for å kunne forenkle navigasjon,
og sett gjennom en heuristisk evaluering som ikke nødvendigvis sa oss veldig mye i dette tilfellet. Vi oppdaterte personas
fra fordypningsprosjektet og dannet en brukerreise for fakultetsnivå og en for instituttnivå som ble grunnlaget for
prototypen og avgrensningen av design.
Med utgangspunkt i innledende innsikt lagde vi et aktørkart for å holde oversikt over hvilke ledd
de ulike interessentene tilhører. Her er to av lederrollene sekundærbrukere, noe som gjorde at prosjektet
videre fokuserte på fakutletsnivå og instituttnivå fremfor de spesifikke lederrollene innad.
Brukerreise for fakultetsnivå, delt inn i to faser. Hver oppgave inneholder spørsmål som hjelper å
si noe om hensikten for oppgaven, og hva vi ønsker å finne ut i en brukertest. Denne brukerreisen er lik
for instituttet også, men med informasjon kun for sitt institutt.
konseptutvikling
Prosjektets løsning ble delt inn i to deler, der det ene handlet om å lage et dashbord med aggregert data på fakultetsnivå
og instituttnivå, mens det andre handlet om hvordan resultatene fra evaluering skal vises og hvordan relevant data vises
noen steg lengre inn. Jeg jobbet med den siste delen, der jeg utforsket flere måter å vise resultater fra evaluering og
hvordan interaksjonen skulle være for å finne frem mer detaljert informasjon.
For å kunne synliggjøre hvordan hvert kvalitetsområde i evalueringen gjorde det, og ikke bare et helhetlig
gjennomsnitt, endte løsningen opp med å synliggjøre evalueringer der det er kvalitetsområder som scorer lavt,
og at det i en mer detaljert sidebar som man ser på bildet under/til venstre vil vise eventuelle kommentarer og
verdi for hver påstand. Hensikten er at leder selv skal ha nok informasjon tilgjengelig så enkelt som mulig for
å kunne vurdere om et emne eller et studieprogram trenger oppfølging.
rollebasert lederflate
En del av konseptet var også å gi KASPER et nytt design med en rollebasert tilnærming. Her fjernet vi samtlige steg for å
filtrere både institutt og fakultet slik det her i dag, og heller tildele fakultet eller institutt basert på hvem du logger inn som.
Dette ble derfor delt inn i to nivå ettersom fokuset er ulikt på henholdsvis fakultetsnivå og instituttnivå. Det er likevel viktig med
transparens i systemet, så det er lagt inn mulighet for å velge andre fakultet eller institutt, men systemet sender deg inn under din tilhørighet.
Her ser man filtrering inne på alle studieprogram, i tillegg til et oversiktsbilde som viser aggregert data fra tabellen lengre ned på samme side.
instituttoversikt
Et ønske på fakultetsnivå var å kunne se en oversikt over fakultetets institutt. Her ble det inkludert informasjon om hvilke emner som er i evaluering,
hvilke som evalueres dette semesteret, hvilke emner som har områder med lav egenscore og status på publisert emneevaluering og levert studenttilbakemelding.
Dette var noe som ledelsen så stor nytte i gjennom brukertesting.
brukertest
Brukertest ble gjort i to runder, med iterasjoner, alle gjennomført på Teams med et strengt manuskript for å kunne sammenligne de. Her fikk brukeren oppgaver med
oppfølgingsspørsmål om brukeropplevelse og innhold. Det var på generelt plan positive tilbakemeldinger og mindre innspill på endringer.
Den siste runden var mest omfattende med totalt seks fra fakultet og fem fra institutt. Under er det mulig å se de endelige prototypene i Figma.
